Adressen er i dag Slependveien 1 og 3. (Opprinnelig: Gårdsnr. 51)
Gården ble utskilt fra Jong omkring år 1000 evt. Navnet kommer av mannsnavnet Bjørn.
Bjørnegård hørte til Nesøygodset i 1625 og fulgte med da Nesøygodset ble solgt til
Knud Frantzen i 1633. Gården ble senere kjøpt av Jakob Didriksen som solgte den videre til
Anna Krefting (født Felber) på Bærums Verk omkring 1682. Senere har det vært mange eierskifter.
Kulturpersonligheten Jenny Bjørnson, tidligere gift med Bjørnstjerne Bjørnsons sønn Bjørn, kjøpte Bjørnegård i 1892 og drev pensjonat på gården.
Mange kunstnere bodde der. Blant andre bodde Claude Monet på gården i fem uker da han var på sitt norgesbesøk i 1895. Se mer om Monet nedenfor.
Maleren Gerhard Munthe, Jenny Bjørnsons svigersønn, bodde også på Bjørnegård en periode. Han malte da mange bilder med motiver fra Sandvika.
I 1895 solgte Jenny Bjørnson Bjørnegård til grosserer P. H. Mathisen. Senere drev hun pensjonat i Stabekkstua og på Slottet.
I 1903 kjøpte landeier og forretningsdrivende Abraham Hesselberg Bjørnegård. Sønnen hans, skogeier og forstmann Fredrik Hesselberg-Meyer, vokste opp her. Frikirken kjøpte bygningene på Bjørnegård i 1946, oppførte sidebygning med hybler og drev bibelskole her til 1977. Da kjøpte en gruppe entusiastiske kvinner Bjørnegård og opprettet Stiftelsen Bjørnegård Ettervernshjem. Driften skjedde i samarbeid med Dikemark sykehus. I 1998 kjøpte Bærum kommune eiendommen med hovedbygning og sidebygning, med klausul om at den fremtidige driften skulle komme psykisk syke til gode. Bjørnegård psykososiale senter startet som prosjekt i februar år 2000 og ble fast tjenestested høsten 2002. I 2022 het senteret Bjørnegård aktivitetshus. Det er et kommunalt lavterskeltilbud for voksne i Bærum og tilbyr et bredt aktivitetstilbud, kurs, hjelp og veiledning. Tilbudet er åpent for alle som har behov for et aktivitetstilbud og et sosialt treffsted på dagtid.
Bjørnegårdsjordet (se Kart med historiske navn) er blitt industriområde. Fabrikken Tomten ble i 1906 bygget på parsellen Myrvang. Myrvang ble utskilt fra Bjørnegård før 1903 til Edvard Lillehagen som var en av Bærums Skiklubs kongepokalvinnere i 1889.
I 1828 hadde gården 105 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kyr og 10 sauer.
I 1939 hadde gården 105 dekar totalt, hvorav 55,3 var jordbruksareal. Brukeren W. Brynhildsen hadde 2 gamle hester, 2 kyr og 42 høns. Han dyrket 21 dekar havre, 6 dekar poteter,
1,5 dekar kål, 0,3 dekar gulrot, 0,5 dekar jordbær, 0,2 dekar purre, 0,3 dekar selleri,
0,3 dekar persille og 0,2 dekar tomater. I frukthagen var det 45 frukttrær og 56 bærbusker.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Mer om Claude Monet og hans norgesbesøk
Claude Monet (1840−1926) var født i Paris. Han oppholdt seg blant annet i London og i Zaandam i Nederland før han vendte tilbake til Frankrike. Han anla sin egen hage ved Giverny utenfor Paris, der mange av hans motiver er hentet fra.
Claude Monet var en impresjonist innen malerkunsten. For disse kunstnerne var det ikke motivene som var viktigst, men inntrykkene, "l’impressions", som naturen hadde på kunstneren. De var særlig opptatte av været og miljøet omkring motivet. Landskaper skulle helst males utendørs. På grunn av naturens stadige forandringer i farger og lys, måtte bildene males på kort tid. Malerne brukte korte penselstrøk som ga små fargeflekker som på avstand smeltet sammen og ga inntrykk av helhet.
Monet arbeidet med flere bilder samtidig og med samme motiv, men sett i skiftende belysninger.
I 1877 malte han for eksempel en serie jernbanestasjoner med varierte røykeffekter. En serie høystakker ble til i 1890.
I Paris hadde Monet blitt kjent med den norske maleren Frits Thaulow, og han fortalte trolig om hvordan lyset skiftet i Norge, spesielt om vinteren. Monet var, allerede før han hadde vært i Norge, en ekte Ibsen-fan. Han hadde lest mange av Ibsens verker.
Frits Thaulow inviterte Monet til Norge, og han kom på besøk vinteren 1895. Han ble tatt imot på Østbanestasjonen i januar av sin stesønn, som var forlovet med en norsk kvinne. Den første tiden bodde han på hotell i Kristiania. Senere bodde han fem uker på Bjørnegård.
På Bjørnegård undret Monet seg over nordmenns ustanselige selskapsliv om kveldene og mengden av små glass som gjestene helte i seg. Han fant imidlertid en god venn i impresjonismeforfatteren Herman Bang, som kunne fransk og som bodde på Bjørnegård.
Monet malte 26 bilder mens han var i Norge. Mange av motivene han malte, var fra Sandvika og området omkring. Monet var betatt av Bærum i vinterdrakt, særlig virket Kolsås inspirerende. På 13 bilder var Kolsåstoppen med. Mens han bodde på Bjørnegård, hadde han etter et par uker hele 13 friluftsbilder under arbeid. Han laget flere utgaver av motivet Løkke bro med Løkkeåsen i bakgrunnen. En versjon av maleriet befinner seg i Nasjonalmuseets samlinger. Monet skal ha uttalt at han syntes Sandvika minnet om Japan, og at Kolsåstoppen minnet om et japansk fjell.
Se også Monethuset, Parkene ved Løkke og Løkke bro.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Militær eksersisplass
Akers Dragonkompani hadde ekserserplass på Bjørnegård fra 1770 til 1776, før det flyttet til Fusdal i Asker. Se detaljkart.
Lokalhistoriewiki (Om Bjørnegård)
Lokalhistoriewiki (Om Abraham Hesselberg-Meyer)
Sandvika kultursti. Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet.
Bjørnegård aktivitetshus. Bærum kommune
Bærum kommune − Månedens Kulturminne
Flood, Ingeborg. Kunstnerliv på Bjørnegård 1894−1895. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1961−1967)
Tangen, Ragnhild. (2017). Claude Monet i Bærum. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 57
Hilde Marie Rognerud. Kunst- og kulturkonsulent. Bærum kommune
Bjørnegård
